På Arendalsuka 2025 var ofte næringslivslederne mer ambisiøse enn politikerne på å løse klimakrisen. Selv om Norge totalt sett beveger seg for langsomt er det mange gode eksempler på de som leder an i det grønne skiftet.
«Mer bærekraft er en underliggende trend, fordi det er konkurransekraft», sa Idar Kreutzer, områdedirektør i NHO. Selv om media skriver mindre om bærekraft, har de siste 4-5 årene gitt flere endringer på bærekraftige reguleringer enn noen gang før - og nå er vi i implementeringsfasen. Kreutzer påpekte at selv om EU har skalert ned omfanget på pliktig rapportering, forenklet noe og gitt litt lengre tidsfrist for små og mellomstore bedrifter, er det grunnleggende det samme som skal gjennomføres. Han mener at det vil være risikabelt for bedrifter å ikke gjøre tiltak.
Retningen videre er bærekraft
2300 bedrifter har svart på undersøkelsen til Norsk bærekraftbarometer. Halvparten mener at arbeid med bærekraft er strategisk viktig, 40 prosent har konkrete klimamål og 20 prosent har klimaregnskap. Så selv om mange bedrifter er i startgropen med en bærekraftig forretningsmodell, forstår mange at det er retningen å gå.
Selv om det ikke er lønnsomt fra dag en å jobbe med klima og miljø, vil det gi konkurransekraft på lengre sikt. Regulatoriske endringer, risikoforståelse og markedet er de viktigste driverne for bærekraftig utvikling. «Hvis du har sovet i timen, er du plutselig ute av markedet», sa Idar Kreutzer.
Grønn og innovativ
Noen som ikke har sovet i timen er Nye Veier, Norrøna og Romarheim. Jeg ble inspirert av å høre hvordan de jobber for å bli mer bærekraftige og deler derfor disse eksemplene.
Nye veier har siden starten i 2016 samlet mange rapporter på uønskede hendelser. Nå har de startet et KI-prosjekt for å høste læring på hendelser som gjentar seg, slik at risiko kan tas ned. Maarten Lohne van der Eynden, fagansvarlig bærekraft i Nye Veier, håper at bransjen kan gå sammen om å slike prosjekter, slik at felles data kan gi stadig mer kunnskap om sikkerhet og miljø. Utfordring er at alle må se en verdi av å dele data. I tillegg må det finnes arkitektur som gjør det enkelt å dele data.
Autonome dumpere, elektriske kraner, El-trucker, samt renovering av brukt forskaling, er noen av Romarheims konkrete tiltak for å drive sin virksomhet på en bærekraftig måte. Transport av masse er en av de største utslippsdriverne på byggeplasser, så selv små kutt i dieselbruk gir store kutt for klima. Kåre Romarheim, konsernleder, forklarer at de har begynt å la datamaskiner kjøre dumpere, da har de jevnere fart og kjører mer optimalt enn når mennesker kjører dem. Romarheim sparer 11 prosent drivstoff og utstyr får lenger levetid fordi maskin kjører bedre enn folk! I tillegg er det lettere å lade dumperne, siden de ikke er avhengige av folk og HMS er forbedret ved å fjerne mennesker fra en utsatt oppgave.
Jørgen Jørgensen, CEO og eier i Norrøna, delte erfaringer og refleksjoner om hvilke valg som har vært nødvendige og hva det krever i praksis å forplikte seg til bærekraft. Sammen med kvalitet, funksjon og design er bærekraft er en av pilarene i forretningsmodellen. Det merkes at Norrøna har integrert bærekraft og at de jobber langsiktig. I 2006 fikk de mål om å kun bruke økologisk bomull i sine produkter. Det tok 10 år å gjennomføre målet. Og det tok 15 år fra 2009 å fjerne PFAS (syntetiske kjemikalier som kan hope seg opp i mennesker og dyr) fra sine produkter.
Norrøna ønsker å være i forkant av reguleringer og har satt 10 ambisiøse mål frem til 2029, blant annet Zero Carbon footprint. I dag er fotavtrykket ca 11 kg per produkt. Det høres kanskje mye ut, men i praksis tilsvarer det en sjokolade eller en hamburger. Uansett, Norrøna jobber videre med teknologi for å få ned foravtrykket, for eksempel ved å resirkulere alle materialer og sprayfarge produkter fremfor å farge i vannbad. Utnyttelsesgrad ved å klippe stoff har for noen produkter gått fra 76 til 86 prosent, uten å se nevneverdig forskjell på design. Dette er et av mange eksempler på at det lønner seg å tenke bærekraftig.
Bellona og Norrøna samarbeider for å dyrke tareskog, som balanserer ut invaderende kråkeboller. I tillegg kan tare bruks som utgangpunkt for et polyesterliknende materiale, som er nedbrytbart og kan resirkuleres. «Nå finnes teknologi for å løse det meste, med det krever innsats!» sa Jørgensen.
Norge er først med å samle bærekraftsrapporter
Bærekraftsrapportering oppleves av mange bedrifter som en stor byrde. Flere parter samarbeider nå for å automatisere disse prosessene mest mulig og sørge for at Brønnøysundregisteret får samlet slike rapporter. Dermed blir det enklere å laste ned dokumentasjon fra underleverandører. Norge bygger konkurransefortrinn ved å være først ute med å samle bærekraftsrapporter et sted.
Det kan være overveldende å sette seg inn i alt regelverk og muligheter for grønn vekst, så hvordan bør en liten virksomhet starte? Tenk gjennom egen forretningsmodell, hvor er dere en del av løsningen og kan bygge konkurransefortrinn? Hvordan bidrar forretningen til klima- og miljøutfordringer? En slik analyse kan gjøres systematisk som en dobbelt vesentlighetsanalyse, og er et godt utgangspunkt for å fokusere på det som er vesentlig for virksomheten.
