Her er kravene til CSRD, ESRS og VSME
Bærekraft og regnskap bygger stadig tettere broer, og det er gode nyheter! Da får vi målbare og sammenlignbare data der finansielle aktiviteter knyttes opp mot faktisk påvirkning (både negativ og positiv), risiko og ikke nye minst muligheter. Slik kan vi enklere sammenligne epler med epler og få en pekepinn på hvor vi som selskap bør ligge på skalaen innen ulike ESG-områder. Da kan vi også vise det som faktisk betyr noe i det store og hele - progresjon.
EU ønsker at virksomheter skal rapportere på bærekraft med samme kvalitet, presisjon og struktur som finansielle tall. Derfor er det viktig å forstå hvilke rammer som gjelder i dag, og hvilke verktøy virksomheter kan bruke for å jobbe mer systematisk med bærekraft.
I denne artikkelen forklarer vi først hva CSRD betyr, deretter hvordan VSME fungerer som et praktisk alternativ for SMBer, før vi avslutter med hvordan ESRS legger rammene for selve rapporteringen.
Hva er CSRD?
CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er lovverket som bestemmer hvilke virksomheter som må rapportere på bærekraft, og hvordan rapporteringen skal integreres som en del av den ordinære årsrapporteringen. Direktivet stiller krav til at bærekraftsrapporteringen skal være like strukturert og etterprøvbar som finansregnskapet – med tydelige krav til styring, datakvalitet, dokumentasjon og en grundig vesentlighetsvurdering.
I dag gjelder CSRD kun for de aller største virksomhetene i Europa, definert som selskaper med
- over 1 000 ansatte
- og mer enn 450 millioner euro i netto omsetning.
Selv om de fleste små og mellomstore bedrifter (SMB‑er) ikke er direkte rapporteringspliktige, vil mange likevel møte økte forventninger fra kunder, banker og samarbeidspartnere som trenger bærekraftsdata til sine egne rapporteringskrav. Derfor er CSRD også relevant for virksomheter som ikke formelt er i scope — det påvirker hvordan de skal dokumentere og kommunisere eget bærekraftsarbeid.
VSME – det praktiske alternativet for SMBer
For virksomheter som ikke omfattes av CSRD, men likevel blir bedt om å levere bærekraftsinformasjon, finnes det et mer tilpasset rammeverk: VSME (Voluntary Sustainability Reporting Standard for SMEs). VSME er EU sitt frivillige og forenklede standardverk utviklet spesielt for små og mellomstore bedrifter som ønsker å rapportere på bærekraft.
VSME-rammeverket er delt opp i to hovedmoduler:
- Grunnmodul: generell informasjon om selskapet (B1 og B2), klima og miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (B3 til B11). Grunnmodulen er minimum det man må rapportere på etter rammeverket.
- Detaljert modul: denne modulen fastsetter datapunkter som sannsynligvis vil bli etterspurt av foretakets banker, investorer og bedriftskunder, i tillegg til grunnmodulens opplysningskrav B1-B11.
Det er viktig å nevne at rapportering etter Grunnmodulen er en forutsetning for å kunne bruke Detaljert modul.
ESRS – hvordan bærekraftsrapporteringen faktisk skal gjøres
Mens CSRD bestemmer hvem som må rapportere, er ESRS (European Sustainability Reporting Standards) standardene som beskriver hvordan rapporteringen skal gjennomføres. ESRS-standardene er bygget opp slik at rapporteringen blir sammenlignbar, etterprøvbar og relevant over tid — og gir en klar mal for hva som forventes i en moderne bærekraftsrapport.
For virksomheter som omfattes av CSRD, er ESRS obligatorisk. For SMBer som rapporterer etter VSME, er ESRS ikke et krav, men fungerer som det overordnede rammeverket VSME er basert på. Derfor brukes ESRS ofte som en rettesnor for struktur og innhold – uten at SMBer trenger å følge hele standarden.
ESRS stiller krav om at virksomheten skal:
- gjennomføre en dobbelt vesentlighetsvurdering (økonomisk påvirkning + påvirkning på mennesker og miljø)
- rapportere både kvantitative nøkkeltall (som utslipp, arbeidsforhold, energiforbruk) og kvalitative beskrivelser (som mål, styring og tiltak)
- dekke temaer innen miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring på en helhetlig måte, der man skal følge en fast struktur
ESRSstandardene er delt inn i fire hovedområder som til sammen gir en helhetlig rapporteringsstruktur:
1. Generell informasjon og avklaringer om selskapet; Her samler man informasjon om selskapet, alt fra selskapsstruktur, nettoinntekter til risiko etc. Her skal man også vise til forberedende arbeid og metodikk, for eksempel rundt dobbelt vesentlighet. Der må man vurdere finansiell og ikke-finansiell vesentlig påvirkning og skal ha med seg interessentene inn i dialogen med hensyn til hva de mener er vesentlig for selskapet.
2. Klima og miljø, delt opp i fem underområder;
- Klimagassutslipp
- Forurensning
- Vann og havressurser
- Biodiversitet og økosystemer
- Ressursforbruk og sirkulær økonomi
3. Sosiale forhold, som er delt opp i fire underområder;
- Egen arbeidsstyrke
- Arbeide i verdikjeden
- Påvirkede samfunn
- Forbrukere og sluttbrukere
4. Selskapsstyring som omfatter forretningsatferd og kultur
Denne delen er knyttet til forretningsatferd, særlig med hensyn til følgende underemner:
- bedriftskultur, herunder bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, beskyttelse av varslere og dyrevelferd
- håndtering av relasjoner til leverandører, herunder betalingspraksis, særlig forsinket betaling til små og mellomstore bedrifter (SMB)
- politisk innflytelse, inkludert lobbyvirksomhet.
ESRS henger tett sammen med det som skal rapporteres på rundt Åpenhetsloven, aktsomhetsvurderinger for egen arbeidsstyrke og i verdikjeden, i tillegg til EU-taksonomien – negativ og positiv påvirkning på miljømålene koblet mot CapEx og OpEx – selskapets finansielle aktiviteter.
Så, hvordan kan din virksomhet begynne rapporteringsprosessen – enten det er til CSRD eller VSME?
- Utfør en dobbelt vesentlighetsvurdering - Dette innebærer at selskaper ikke bare skal vurdere hvordan deres virksomhet påvirker selskapets økonomiske resultater, men også hvordan den påvirker samfunnet og miljøet rundt seg. Med andre ord må selskaper forstå og ta hensyn til både økonomiske og ikke-økonomiske faktorer når de vurderer sin virksomhets påvirkning og ytelse. Selskapet skal lokalisere sine viktigste bærekraftssaker basert på egne aktiviteter, og koble de til såkalte IRO’s – Impact, risk and opportunities - altså påvirkning (både positivt og negativ), risiko og muligheter.
- Inkluder dine interessenter i prosessen – Når selskapet vurderer hva som er vesentlige områder å rapportere på, skal interessentene inkluderes i dialogen og selskapet må ta hensyn til hva interessentene mener er vesentlig at selskapet rapporterer på.
- GAP-analyse og datafangst - Når man har kartlagt hvilke kriterier som blir vesentlige å rapportere etter må man kartlegge hvilken data man har, og mangler. Fra hvilke kilder kan vi hente inn data, hva er utfordrende å samle inn av data, og kan noe automatiseres?
- Definer retningslinjer, mål og handlinger – Innenfor de områdene som man har vurdert som vesentlige må man utarbeide tydelige retningslinjer for håndtering, relevante mål og ikke minst målbare tiltak og aksjonsplaner for å oppnå målene.
- Vis til målinger og progresjon, regresjon eller stagnasjon – Det betyr at man ikke kan vise til det samme klimaregnskapet år for år – man må vise til forbedringer eller forklare hvorfor noen områder går bakover eller stagnerer, eksempelvis på grunn av låste utslipp eller andre årsaker.
Effektiv og datadrevet bærekraftsrapportering
Å jobbe strukturert med bærekraftsdata handler om mer enn å oppfylle krav. God rapportering gir virksomheten bedre innsikt, reduserte kostnader og et tydeligere bilde av risiko og muligheter. Når data samles inn på en systematisk måte, blir det enklere å ta gode beslutninger, identifisere forbedringsområder og dokumentere fremdrift over tid.
For å gjøre denne prosessen mer effektiv samarbeider Azets med Morescope, som automatiserer innhenting, strukturering og analyse av ESGdata. Løsningen kobler relevante aktivitets og leverandørdata direkte til bærekraftstall, noe som gjør datagrunnlaget mer presist og sparer virksomheten for tid og manuell håndtering.
Kort fortalt: bedre data gir bedre styring – og mer verdi av bærekraftsarbeidet.
Hos Azets får du hjelp til bærekraftsarbeidet
Vi bistår med bærekraftsrapportering enten du trenger hjelp med din første bærekraftsrapport eller å forbedre din eksisterende rapport. enten du skal utarbeide din første rapport eller ønsker å styrke og videreutvikle den du allerede har. Vi vet at både rammeverk og datainnhenting kan virke omfattende, og derfor møter du hos Azets et team med riktig kompetanse, praktisk erfaring og verktøyene som gjør arbeidet enklere og mer oversiktlig. Ta kontakt for hjelp eller en uforpliktende prat.