
Janne Karin Rønnestad
Se profilManager Azets Consulting
Dette innlegget er ment å være en kilde til inspirasjon og ettertanke for de som er nysgjerrige på lederaspektet av rollen sin og gi noen perspektiver på hvordan ledelse påvirker folk og bedrifter på godt og vondt.
Ledelse kan generelt beskrives som en prosess hvor et individ (f. eks. en leder) påvirker enkeltpersoner eller en gruppe i retning mot et felles mål. Effekten av påvirkningene dreier seg blant annet om medarbeideres motivasjon, mål, lojalitet til organisasjonen, trivsel og stress. Disse variablene vil igjen påvirke kvaliteten og effektiviteten på det arbeidet som medarbeidere utøver.
Det finnes utallige filosofier og metoder som beskriver ledelse og lederskapets viktighet i forhold til en mest mulig effektiv organisasjon. Men spiller det egentlig noen rolle hva slags type ledelse vi praktiserer?
Mye av dagens forskning støtter under positive sammenhenger i relasjonen mellom leder og medarbeider, og medarbeideres indre motivasjon og arbeidsprestasjoner. Bare de siste årene har det vært mye diskusjoner om viktigheten av relasjoner og empati på arbeidsplassen.
Ifølge SSB har vi cirka 200 000 ledere på ulike nivåer (tall fra 2017). Norske kommuner talte til sammen 33 000 ledere, de statlige lederne utgjorde 16 000, mens det var hele 160 000 ledere i privat sektor.
For bedrifter er det viktig å ha en ledelse som er sammensatt av behovsdefinerte roller. Disse rollene skal ivareta og styre selskapet mot inntjening og resultatskapning, samt å sikre gode prosesser, riktig kompetanse og et forsvarlig arbeidssted.
Vi kan se for oss at ledere er en kilde til inspirasjon, motivasjon og veiledning for hele organisasjonen. De skaper visjon og samler folkene rundt felles mål. De tar også beslutninger og løser problemer for bedriften og de som jobber der.
For det er ikke ensidig positivt å være leder. For å lykkes må du kunne balansere og sette både bedriftens og dine medarbeideres behov foran egne behov. Du må være tilstede og veilede, coache og ivareta medarbeiderne. I tillegg leder man ofte mange forskjellige personligheter som har ulike behov. Derfor er det ofte behov for å forstå grunnleggende menneskelige prosesser som forenkler tilpasningen og tilretteleggingen av arbeidet i hverdagen.
Det kan også være krevende for noen ledere å mestre balansen av alt ansvar som ligger i en lederrolle. Du skal ivareta det beste for bedriften samtidig som du skal ivareta det beste for folkene dine. Noen ganger kan det kjennes utfordrende å ivareta begge sidene uten at det ene går utover det andre.
Svaret vil veldig ofte være situasjonsavhengig og personavhengig, og det er gjerne her kompleksiteten av lederrollen kommer inn. Dette gir et stort behov for at lederne i bedriften får den nødvendige utviklingen og de riktige verktøyene de trenger for å kunne mestre balansen på en bra måte.
Ledelse gjør noe med oss uansett om det er positiv ledelse, destruktiv ledelse eller rett og slett manglende ledelse. Faktum er at lederen vår spiller en viktig rolle i livene våre og hvordan vi har det både på jobb og hjemme, nettopp fordi jobben er en viktig del av livene til de aller fleste.
Hvordan ville du blitt påvirket av disse ganske ulike opplevelsene av ledelse?
Det kanskje mange av dagens ledere har til felles er at de har vært drivende dyktige i faget sitt og lykkes såpass bra at de har fått tillitt fra organisasjonen til å lede andre uten nødvendigvis å ha erfaring eller spesifikk kompetanse på ledelse.
Jeg tror de fleste som har blitt leder for første gang, har tatt på seg rollen med stolthet og ære, og virkelig gledet seg til å innta de nye oppgavene. Men jeg tror også mange gruer seg litt i det skjulte. Ofte viser det seg at det er en litt vanskelig, og kanskje utfordrende, overgang fra å prestere veldig godt og kjenne mestring i jobben, til å skulle gå videre inn i en ny og mer ukjent rolle.
Noen går rett over fra rollen sin og direkte inn i den nye lederrollen. Kanskje også nå med ansvaret for å skulle lede tidligere kolleger.
Hva skjer hvis det kanskje ikke er noe fokus i bedriften på hva det faktisk betyr at du nå skal gå fra å være medarbeider og kollega til å skulle lede et eget team?
Det kan være utfordrende å prøve å finne ut av eget lederskap i en allerede travel hverdag. Kanskje blir det egentlig ikke tid til å lede? Du som ny leder har sikkert mer enn nok med å sørge for at driften er operativ, akkurat slik som du gjorde tidligere, pluss noen «ekstra oppgaver» knyttet til lederansvaret.
Oppnår vi da egentlig det vi ønsker og trenger med ledelse i organisasjonen?
Hva trenger egentlig medarbeidere fra sine ledere?
Naturlig nok er det folkene dine som helt individuelt sett kjenner på og bedømmer ditt lederskap sett ut fra deres unike og individuelle behov som mennesker. Det blir faktisk opp til hver enkelt person om de opplever deg som en god leder eller ikke. Det høres kanskje litt brutalt ut, men det er jo folkene dine som faktisk kjenner på kroppen om du lykkes med å lede i hverdagen.
Det er altså her det kan bli utfordrende å utøve god og individtilpasset ledelse om man ikke har ferdigheter i ledelsesfaget eller har brukt tid på å bygge opp robuste og gode relasjoner. Noen ganger står utfordringene i kø rett rundt hjørnet. Du står igjen helt uforberedt som leder uten hverken en god og robust relasjon eller en nødvendig verktøykasse.
Hvordan kan du som leder få frem den beste versjonen av folkene dine på jobb? Eller rettere sagt hvordan kan du være den beste versjonen av deg selv som leder?
Vinneren er nesten alltid den relasjonsorienterte lederen, mener Øyvind Lund Martinsen, professor i organisasjonspsykologi og leder for institutt for Ledelse og Organisasjon ved Handelshøyskolen BI.
Gode relasjoner er rett og slett bra for vår mentale og fysiske helse, motivasjon, produktivitet og engasjement.
Relasjonsledelse er en menneskeorientert ledelsesteori som bygger på et humanistisk menneskesyn og som fordrer at man besitter et sett ferdigheter, holdninger, kunnskaper og evner som alle bidrar til å mestre relasjonsledelse. Det kan gjøre seg synlig i lederens menneskeorientering, kommunikasjonsferdigheter, lederholdninger, emosjonell kompetanse, coachende lederstil, konflikthåndtering og utvikling av medarbeidere.
Jan Spurkeland, forfatter av boken relasjonsledelse, mener at for å kunne etablere, utvikle, vedlikeholde og reparere relasjonen med sine ansatte, er det avgjørende at lederen har menneskeinteresse, emosjonell modenhet, dialogferdigheter, tilbakemeldingsferdigheter og evne til å bygge tillit.
Evne til å bygge tillit og skape innsikt i andre menneskers ønsker og behov blir derfor grunnleggende for å skape gode relasjoner. For å kunne skape tillitt og etablere en god nok relasjon trenger ledere (å utvikle) de relasjonelle evnene empati og perspektiv.
En sentral del av teorien om relasjonsledelse handler om å ta andres perspektiv. Med perspektiv menes det at du evner å både se og sette deg inn i den reelle situasjonen som folkene dine står i, sett fra deres perspektiv. Det er dette empati handler om. Det handler om å virkelig prøve å forstå og støtte folkene dine når de opplever vanskeligheter på jobben eller i livet.
Det er tre ting som er bra å vite om empatisk ledelse:
Å lede med ekte empati og medfølelse betyr ikke at du er følsom, hyggelig eller har sympati med folkene dine. Det betyr heller ikke å «la det skure og gå» eller at du byr på en åpen dør. For det er ikke alle som kommer til døren din av seg selv. Du må aktivt jobbe med å bygge relasjonen som gjør at folkene dine føler seg trygge nok til å komme til deg med utfordringer de står ovenfor.
For å få dette til må du være genuint og aktivt tilstede. Det handler om å legge ned tid på å forstå og støtte hver enkelt medarbeider. At du aktivt anerkjenner og benytter deres kompetanse, individuelle evner, styrker og ambisjoner. Slik danner du et grunnlag for at de både lykkes og kan være sitt beste i enhver situasjon på jobb.
Hvem har egentlig ansvaret for at ledelse blir satt på agendaen i bedriften og at ledere faktisk har de verktøyene de trenger for å lede menneskene de er ansvarlige for? Jo, det må på agendaen i toppledelsen.
Veldig ofte er organisasjonens mangel på ressurser eller manglende fokus på lederutvikling en utfordring for bedriftens ledere og de får kanskje hverken det faglige påfyllet som kreves i en helt ny rolle, og ei heller tid til å faktisk kunne lede folkene sine på en god måte. De investerer rett og slett ikke i kompetanseheving på dette fagfeltet.
Kanskje fokuset i 2026 burde være å fokusere på kompetanseheving for ledere og utarbeide ledelsesmodeller som spiller folkene våre gode på deres premisser. Tror vi på at gode relasjoner og empatisk ledelse vil føre til at folkene våre blir lojale og lar seg lede i en verden full av endringer, slik at vi sammen kan skape de resultater bedriftene trenger?
Hvis svaret er ja - er organisasjonen din villig til å investere i at lederne har det som trengs for å få dette til?

Manager Azets Consulting
