Høyere optimisme blant Norske bedriftsledere

– Norske bedrifter viser seg å være relativt optimistiske. Azets Barometer for første kvartal 2026 viser at norske bedriftsledere ikke lar seg skremme av geopolitisk usikkerhet. Til tross for økende uro, handelskonflikter og regulatorisk press, går norske bedrifter inn i 2026 med høyere optimisme enn sammenlignbare markeder.

Arne Norheim, adm. direktør i Azets Norge

Samtidig peker analysen på et tydelig gap mellom ambisjoner og handlingsrom.
Azets Barometer for første kvartal 2026 viser at norske bedriftsledere scorer økonomisk optimisme til 6,9 av 10 og egen finansiell ytelse til 7,1 - begge over gjennomsnittet i undersøkelsen.

Den sjette rapporten omfatter 1 768 forretningsledere i Storbritannia, Irland, Norge, Sverige, Danmark og Finland i perioden februar–mars 2026. Utvalget kombinerer Azets’ kunder med eksternt rekrutterte virksomheter med en omsetning på €10 millioner, 115–120 millioner NOK, eller mer.

– Norske bedrifter er pragmatiske. I møte med uforutsigbarhet, peker flere på behovet for videre digitalisering og omstilling av egne selskaper, sier Arne Norheim, adm. direktør i Azets Norge.

Optimisme i Norden – men ulikt utgangspunkt
De nordiske landene skiller seg ut med større fremtidstro og fokus på vekst enn Storbritannia og Irland.
– Norden er en region med høy robusthet og optimisme, selv i en urolig tid. Samtidig ser vi at evnen til å tilpasse seg et raskt endrende internasjonalt landskap blir viktigere enn noen gang, sier Krister Aanesen, konsernsjef for Azets i Norden.
Han peker på at nordiske selskaper i større grad enn mange europeiske konkurrenter aktivt investerer i teknologi og omstilling for å møte usikkerheten.

Optimisme – men med økende friksjon
Norges situasjon er særegen. Vi har høy aktivitet, lav arbeidsledighet og solide statlige inntekter. Likevel opplever stadig flere virksomheter økt press i hverdagen.
63 prosent sier at mangel på kompetanse begrenser evnen til å levere og vokse, mens 53 prosent er bekymret for likviditet eller tilgang på finansiering.

– Norske bedrifter har, i likhet med resten av Europa, et omfattende kompetansebehov. I tillegg til kompetansemangel gjør behovet for kapital og omfattende regulatoriske krav at handlingsrommet blir mindre, sier Arne Norheim, sjef for Azets i Norge.

Pragmatisme som konkurransefortrinn
Rapporten peker særlig på norsk næringslivs evne til å ta beslutninger raskt. Norske virksomheter er lite hierarkiske, har en uformell jobbkultur og er lite opptatt av unødvendig kompleksitet.

– Norge har et fortrinn sammenlignet med sammenlignbare markeder hvor beslutningskulturen er tregere. Internasjonal uro og økt uforutsigbarhet krever en viss fleksibilitet. Det har norske selskaper, sier Arne Norheim.

Digitalisering går fra prosjekt til drift
Et gjennomgående trekk i årets barometer er hvor raskt digitalisering og kunstig intelligens har blitt en integrert del av norske virksomheters daglige drift. 68 prosent av norske ledere forventer økt digitalisering, og 65 prosent forventer økt bruk av automasjon og kunstig intelligens det neste året.

– I et høykostland som Norge må selskaper kontinuerlig jobbe for å gjøre arbeidsprosessene enklere og mer effektive. Det gjør digitalisering og økt produktivitet viktig, særlig i møte med kapital- og kompetansemangel, sier Arne Norheim.

Økende regulatorisk press
Samtidig som norske selskaper investerer i teknologi, peker flere på utfordringer med regulatoriske endringer. 57 prosent av norske ledere sier at de merker økte og mer komplekse EU-krav – en kraftig økning fra tidligere målinger.

– Nordiske selskaper opererer tett på Europa, men må ofte håndtere regelverk de ikke har vært med på å forme. Det stiller større krav til struktur, kompetanse og evne til å tilpasse seg raskt, sier Krister Aanesen, som har det nordiske lederansvaret i Azets.

Tre grep for videre vekst
Ifølge Azets er det tre områder som vil være avgjørende fremover:

• Investere i digitalisering som gir reell produktivitetsgevinst
• Bygge kompetanse internt, ikke bare kjøpe den i markedet
• Sikre mer forutsigbare rammevilkår

– I likhet med resten av det europeiske markedet står norsk næringsliv i en situasjon hvor vi må omstille oss. Skal vi kunne konkurrere i det internasjonale markedet, må vi investere mer, sier Arne Norheim.

– I en urolig verden er det viktigere enn noen gang at politikken spiller på lag med næringslivet. Kompetansemangel, kapitaltilgang og økende regulatorisk kompleksitet gjør det krevende å skalere, selv for bedrifter som har markeder og løsninger klare. Våre medlemmer etterlyser forutsigbare rammevilkår, raskere beslutningsprosesser og regelverk som gjør det mulig å blant annet utvikle teknologi og ta den i bruk, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Fakta: Azets Barometer Q1 2026

• Økonomisk optimisme (Norge): 6,9 av 10
• Egen finansiell ytelse: 7,1 av 10
• 63 %: kompetansemangel hemmer vekst
• 53 %: bekymret for likviditet/finansiering
• 57 %: økt regulatorisk kompleksitet
• 68 %: forventer økt digitalisering
• 65 %: forventer økt bruk av AI og automasjon

Kort om Azets Barometer

Azets Barometer gjennomføres kvartalsvis i samarbeid med det uavhengige analysebyrået Reputation Leaders. Reputation Leaders, har jobbet over hele verden, med noen av de største merkevarene og selskapene globalt. Reputation Leaders har mer enn 20 års erfaring med markedsundersøkelser i 80 land verden over. De er et uavhengig analyse- og rådgivningsselskap som spesialiserer seg på måling og analyse av omdømme. Selskapet bistår virksomheter med innsikt i hvordan de oppfattes av ulike interessenter, og leverer datadrevne analyser som grunnlag for strategiske beslutninger innen kommunikasjon, merkevare og samfunnskontakt. Azets Barometer, bølge 6, omfattet 1 768 senior forretningsledere i Storbritannia, Irland, Norge, Sverige, Danmark og Finland i perioden februar–mars 2026, og kombinerer Azets’ kunder med eksternt rekrutterte virksomheter med en omsetning på €10 millioner, 115–120 millioner NOK, eller mer.
I analysen inngår intervjuer med forretningsledere på ledernivå og høyere. Resultatene er vektet etter land og selskapsomsetning for å sikre sammenlignbarhet på tvers av markeder og over tid. Feilmarginen er ±2,3 % for samlede resultater og varierer mellom ±4,4 % og ±6,8 % for resultater på landnivå.