Eierform
Hvilket selskap ønsker du å starte og drive? I én selskapsform vil du og ditt selskap være to forskjellige juridiske personer, og dere vil lignes hver for seg. I andre selskapsformer vil du og selskapet ditt være samme juridiske person, og dermed lignes under ett. Noen selskapsformer er egne skattesubjekter, andre ikke.
De mest vanlige selskapsformer i Norge er;
Aksjeselskap (AS), enkeltpersonforetak (ENK), Norskregistrerte utenlands foretak (NUF) og ansvarlige selskap (ANS eller DA). I tillegg har vi andre organisasjonsformer som samvirkelag (SA), lag, foreninger, frivillige organisasjoner og stiftelser.
Personlig risiko
Det er ulik personlig risiko for eierne av et selskap. I noen selskapsformer vil du personlig hefte ovenfor selskapets kreditorer og selskapets forpliktelser (ENK). Du vil også kunne være solidarisk ansvarlig for forpliktelser sammen med andre eiere eller deltakere (ANS) – eller være ansvarlig for din eierandel (DA).
Aksjeselskap – eierne (aksjonærene)
I kraft av sin eierposisjon, har ikke et personlig ansvar for selskapets forpliktelse. Stifternes risiko for tap er begrenset til det innskudd de gjør i selskapet. (minste innskudd for AS er kr 30.000 i aksjekapital) Denne ansvarsbegrensningen er nok den viktigste grunnen til at aksjeselskapsformen er den vanligste måten å drive
næringsvirksomhet på i dag. Men det er likevel viktig å kjenne til at styret har et ansvar rundt driften og organiseringen i et aksjeselskap.
NUF – norsk avdeling av utenlandsk foretak.
Et NUF er ikke et selvstendig rettssubjekt. Det er hovedenheten i utlandet som er rettssubjektet, og dermed underlagt det respektive lands lovgivning. Det kreves ingen kapitalinnskudd for stiftelse av et NUF, og kan således virke som en attraktiv organisasjonsform. Men praksis viser at denne selskapsformen krever mer ressurser til rådgivere med tanke på skatteplikt, særlige skatteregler, mer omfattende opplysnings-, rapporterings- og revisjonsplikt i noen tilfeller. Med forutsetning av at det drives skattepliktig næringsvirksomhet i den norske avdelingen, vil kravene til rapportering ellers være som for aksjeselskap. Ledelsen står ansvarlig for dette, og kan ved mislighold ilegges forsinkelsesgebyr.
ANS
Her hefter deltakerne ubegrenset og solidarisk for selskapets forpliktelser. Tapsmulighetene er uten beløpsbegrensning og denne selskapsformen er normalt lite egnet for risikofylt virksomhet. Fordelen er at det ikke stilles krav til bunden selskapskapital, samt at den gir deltakerne en direkte og lettvint tilgang til selskapets overskudd.
DA
Tilsvarende et ANS men den vesentlige forskjellen her er at deltaker hefter kun for sin eierandel.
Oppstartskostnader
Det er betydelige forskjeller i oppstartskostnader. I et aksjeselskap må det skytes inn aksjekapital, men innskutt startkapital må ikke nødvendigvis være på plass ved andre selskapsformer.
Sosiale goder som sykepenger, pensjon og trygd
Vær klar over at det er store forskjeller på sosiale goder som sykepenger, opptjente pensjonsrettigheter og arbeidsledighetstrygd – dette avhenger av selskapsformen du velger. Det er også stor forskjell på å være ansatt i et selskap og det å være eier.
Skatt ved ulike selskapsformer
Det vil være noen forskjeller på hvordan overskudd i selskapet skattes, og når det skattes av utbytte/overskudd som tas ut av selskapet. Du kan eksempelvis velge å utsette skatt av utbytte eller du blir skattet av overskuddet sammen med din personlige selvangivelse.