Det er ulik personlig risiko for eierne av et selskap. I noen selskapsformer vil du personlig hefte ovenfor selskapets kreditorer og selskapets forpliktelser (ENK). Du vil også kunne være solidarisk ansvarlig for forpliktelser sammen med andre eiere eller deltakere (ANS) – eller være ansvarlig for din eierandel (DA).
Aksjeselskap – eierne (aksjonærene)
I kraft av sin eierposisjon, har ikke et personlig ansvar for selskapets forpliktelse. Stifternes risiko for tap er begrenset til det innskudd de gjør i selskapet. (minste innskudd for AS er kr 30.000 i aksjekapital) Denne ansvarsbegrensningen er nok den viktigste grunnen til at aksjeselskapsformen er den vanligste måten å drive
næringsvirksomhet på i dag. Men det er likevel viktig å kjenne til at styret har et ansvar rundt driften og organiseringen i et aksjeselskap.
NUF – norsk avdeling av utenlandsk foretak.
Et NUF er ikke et selvstendig rettssubjekt. Det er hovedenheten i utlandet som er rettssubjektet, og dermed underlagt det respektive lands lovgivning. Det kreves ingen kapitalinnskudd for stiftelse av et NUF, og kan således virke som en attraktiv organisasjonsform. Men praksis viser at denne selskapsformen krever mer ressurser til rådgivere med tanke på skatteplikt, særlige skatteregler, mer omfattende opplysnings-, rapporterings- og revisjonsplikt i noen tilfeller. Med forutsetning av at det drives skattepliktig næringsvirksomhet i den norske avdelingen, vil kravene til rapportering ellers være som for aksjeselskap. Ledelsen står ansvarlig for dette, og kan ved mislighold ilegges forsinkelsesgebyr.
ANS
Her hefter deltakerne ubegrenset og solidarisk for selskapets forpliktelser. Tapsmulighetene er uten beløpsbegrensning og denne selskapsformen er normalt lite egnet for risikofylt virksomhet. Fordelen er at det ikke stilles krav til bunden selskapskapital, samt at den gir deltakerne en direkte og lettvint tilgang til selskapets overskudd.
DA
Tilsvarende et ANS men den vesentlige forskjellen her er at deltaker hefter kun for sin eierandel.